April går mot slutten, og høsten kommer snikende her i Buenos Aires. Foreløpig er den mer som en trussel, vi har ikke sett så mye av den ennå, men jeg har begynt å tenke på at jeg burde kjøpe meg sko uten åpne tær. Snart.. først skal jeg bare skal bare skal bare..J

For det er så mye bra å gjøre her i byen!!

• Se Jo Nesbø

Det er Feria de Libros her for tiden, en enorm bokmesse som varer i flere uker. Sist fredag ble vi invitert av den norske ambasaden til "Noche Nordica", en nordisk bokkveld starring fire nordiske forfattere fra Sverige, Finnland, Danmark og Norge. Vår norske representant var Jo Nesbø!! Det var stort, jeg liker han godt som forfatter, så selvfølgelig dro vi. Tok med oss noen meksikanere og ecuadorianere, og de var storfornøyd med kvelden ( den gikk selvfølgelig på spansk)
Her sitter forfatterene: (tolk), Jo Nesbø, Kjell Westö, Ib Michael og Oscar Hemer. (og ei kjent journalist visstnok)

• Feiring av bursdagene til Magnus og Avially

I helgen ble bursdagsbarnene Magnus og Avi feiret med stor ståhei i Congreso. Forsåvidt etter en liten episode der jeg nesten ble frastjålet mobilen min( tyven holdt tak i den, men jeg var sterkere, og jeg skremte han:) ). Stakkars, han var sikkert bare 16 år..

Bursdagsbarnet Magnus og Mari

• Isdelivery

God god praksis, få nydelig is levert på døra.. dette har gjenntatt seg, iblant med nordmenn, iblant med argentinere... fin avslutning på helgen for eksempel:)

• Finne pesto i butikken

Jeg hoppet formelig av glede da jeg så et pestoglass, prikk likt de vi har i Norge. Den var dyr, men utrolig god. Jeg fant også pumpernikkelbrød. Jeg hoppet ikke av glede (for så godt er det ikke), men ble likevel litt fornøyd, for det betyr at man kan få kjøpt noe litt grovere enn loff.

• Få mestringsfølelse

Må innrømme at det er tettere mellom mestringsfølelsene i Norge enn her for tiden. Her begir jeg meg jo daglig ut på ting som egentlig ikke er "lagd for meg", for eksempel strømninger i psykologien på spansk.. altså er ting ofte vanskelig. Men iblant,.. iblant så kommer mestringsfølelsen, når jeg endelig har forstått en vanskelig spansk tekst, eller klarer å prate på telefon en time på skravlende spansk med gode venner i Ecuador.. :) da er jeg fornøyd:)

over og ut

Bursdag i Buenos Aires

Ja, da kom dagen, Mari ble 24. Det er tungt, men det må til hvis jeg vil bli gammel og vis og klok og søt gammel dame.. Jeg syntes kanskje ikke dagen skulle feires i bøtter og spann ( det er helt sant, Elisabeth), men Melina var ikke enig. For the record, Melina er hun jeg bor med, ei fantastisk bra porteña, (jente fra Buenos Aires). Hun har adoptert meg som sitt prosjekt, og lærer meg spansk, viser meg byen, passer på meg, deler sine venner med meg, til og med sin mamma..). Som sagt, så gjort. Vi ba alle mine nære og kjære (jeg tror jeg kom til fjorten), koste oss med vin og kake og div, og dro så ut for å danse dårlige og komiske åttitallsmoves til gammel musikk:)
Melina og Mari klare for kake

Ida og Jessi med surprise-bursdagskaker. Masse marengs, og et tykt lag med Hapåliknende karamell inni ( husker dere Hapå-pålegget? De har en slags besettelse her i Argentina med dette)

Ble rene klassebilde-tilstander til slutt. Foran fra venstre: Magnus(Norge), Nils (Tyskland), Jessi(USA/Colombia), Freddy (Ecuador). Bak fra venstre: Caren (Colombia), Avially (Mexico), Karla (Mexico), Alcioni (Brasil), Ida (Norge), Mari (Norge).

Freddy, Melina, Niko, Jessi og meg klare for dansegulvet.





Det er slitsomt å bli 24

Bursdagsgave fra mamma(kjøpt av Mari), min jakke querido, jeg liker den såå:)

Søndagen, selve bursdagsdagen ble feiret med sove lenge, kake til frokost, kino til formiddag, is til dessert, savne mamma som også hadde bursdag til ettermiddag, og nydelig meksikansk mat på herlig restaurant med flotte venner til kvelds.

Altså, nydelig dag, nydelig feiring..
Men dere, jeg lovet meg selv, og tror jeg skal holde det.. neste bursdag skjer i Norge:)

Finnes det ikke fler grimaser i verden?

Visste dere at man ofte ubevisst hermer etter andres grimaser og ansiktsuttrykk? Jeg fikk meg en seriøs tiks for noen dager siden, da jeg begynte å herme etter ei klassevenninnes høyfrekvente uttrykk for ”jeg vet ikke”. Dette ansiktsuttrykket består i å dra munnvikene veldig langt ned, samtidig som man vifter med fingrene fra hals til hake. ( dere ser det for dere?) Nå viste det seg at jeg stadig vekk hadde behov for å formidle ”jeg vet ikke”. Litt trist, i og med at jeg håpet på at jeg var allvitende. Hadde dette vært en pen og pyntelig grimase, så skulle det jo ikke gjort noe, saken er dessverre den at man ser litt uheldig ut med denne grimasen. Altså burde jeg jo prøve å slutte. Mens vi lo mye av dette, smittet det plutselig over på Eirik, og han begynte også ubevisst å gjøre ”vet ikke”-gester. Dette endte opp i en spennende diskusjon om grimaser, og vi lurte faktisk på om alle grimaser var brukt opp, og bare denne stygge var igjen til ”vet ikke”.

Uansett må vi begge to på avvenning, for grimasen har virkelig satt seg. Det har seg vel sånn at man i utlandet og på fremmede språk ofte har behov for å formidle at dette, dette vet vi ingenting om!

Her ser dere Eirik i en typisk "jeg vet ikke"-grimase inspirert av min venninne Augustina ( hun ser av en eller annen grunn aldri sånn ut)


ettersom grimasediskusjonen dro ut, ble vi inspirert til å se om vi klarte å lage nye grimaser..

Vi lurte på om denne grimasen kunne være en penere "jeg vet ikke" enn den opprinnelige. Hva synes dere?




slik så vi ut og ser ennå ut. Men vi jobber hardt og bevisst, det blir en lang vei, men gevinsten er stor : ikke se sånn ut!!


flere grimaser



dette er slik den argentinske "jeg vet ikke" skal være. Ingen sur munn, men fingrene som viftes fremover. (man må likevel alltid ha i mente at nordover i verden betyr denne gesten mindre pene ting, så sørg alltid for at du vet hvem du snakker med før du begir deg ut på nye gester og grimaser)

Ellers vil jeg bare si at alt går veldig bra her i Buenos Aires. Hatt en strålende uke med besøk av Eirik og Åshild, de reiste tilbake til Ecuador i dag, noe som betyr at ferien min er over for denne gang. Nå må jeg sette meg ned med ordbøker, Freud og andre psykologiske tekster, og se om jeg kan få oversikt. Skolen har vart noen uker, med varierende spennings-grad og vanskelighetsgrad. Noen dager sitter jeg måpende og med tårer i øynene av frykt fordi jeg ikke skjønner noe, andre dager skjønner jeg litt.. Vi har også startet et samarbeid med psykologforeningen i BA, det tror jeg blir veldig spennende. De har formet en praksis kun for oss fire nordmennene, der vi skal samarbeide med psykologer, psykiatere, logopeder og diverse i det offentlige helsesystemet her i BA; med hovedvekt på et program de har startet for barn og unge med tunge psykiske vansker og lidelser. UTROLIG spennende.. Og til å ha så lite ressurser, tar de seg jammen mye tid til oss.

På den sosiale fronten er alt fint, til tross for uvanlig lite nettverk. Det er faktisk litt avslappende, jeg har de få vennene jeg har, så jeg kan jo virkelig ta meg tid til KVALITET fremfor kvantitetJ Har for eksempel tatt opp igjen kontakt med en kamerat fra Ecuador, som har flyttet til Arentina. Han er gæren og gøy på fritiden, fordi, som han sier, han er advokat og seriøs i jobbtiden. Han ønsker å være anonym på grunn av sin sæærdeles sjalu kjæreste som muligens kan tenkes at han er utro hvis han er avbildet på et bilde sammen med jenter. Hehe, så ille er det kanskje ikke, men han vil ikke at det legges ut noen bilder av han faktisk, for det er reelt. Det viser litt av latino-kulturen.. Enten at jentene er overdrevent sjalu, eller kanskje at guttene er overdrevent utro?