Vi snakket litt om det idag, Ida og jeg, hvorfor ingen av oss skrev noe på bloggen mer..
Det har nok mye med habituering å gjøre. Vi har rett og slett vendt oss til livet vårt her i Buenos Aires. Det kan godt hende vi opplever ting som hadde vært verdt å skrive om osv, men vi tenker ikke over det lengre. Etter nesten et halvt år her, så har alt det spennende blitt hverdag og vaner. Og vanligvis skriver ikke jeg blogg om mine hverdager og vaner sånn ellers i livet..:)
Min tanke rundt dette å ha blogg var nettopp å fortelle de som skulle være interesserte om alt det rare jeg opplevde dette halvåret.. med tiden vil jeg nok oppdage mange rare ting som jeg har glemt å fortelle om, fordi de nettopp ikke virker rare akkurat nå.. Fancy fenomen dette, vi tilpasser oss det aller meste...
En ting jeg forsåvidt ikke har tilpasset meg ennå, er mangelen på knekkebrød. Av mat og sånne ting, så er det knekkebrød jeg tenker mest på..nesten hver dag i det siste:)
Oki, kan fortelle litt hvordan den siste tiden har vært, og hva jeg skal gjøre de siste ukene mine her i Argentina.
Jeg var en tur i Ecuador i slutten av juni, hovedsakelig for bryllupet til en av våre ecuadorianske kamerater, Cesar. Det var en opplevelse som jeg sent vil glemme!!
Elisabeth, ei venninne av bruden, Hild Eirin, meg og Cesar. Jeg hadde ikke sett han på over to år, det var utroolig kjekt. Også å treffe Elisabeth I Ecuador igjen også, herlig!Idag hadde jeg den andre av totalt tre eksamner, og det gikk bare bra. Vi ler og rister litt på hodet av hele pakka, for etter den heller labre innsatsen skolemessig jeg har hatt dette året, så er det et under at jeg sto på eksamnene. Enda mer under er atjeg faktisk gjorde det bra.
Denne sisten tiden er litt selvmotsigende og tett av program.. Det er altså eksamenslesing, og vi føler jo at vi må gi siste innsats, altså leser vi. Samtidig har vi lite tid igjen i Argentina, og vil helst rekke det aller meste.. så samtidig som vi leker seriøse eksamenslesere, gjør vi mer andre ting enn aldri før..
Marianne og jeg fikk servert hjemmelagd ecuadoriansk mat av Freddy siste dagen Marianne hadde i Buenos Aires.
Nordmennene ute en tur, etter Joss Stone-konsert :)Ja, da regner jeg med at mange av oss sees snart, noe jeg gleder meg masse til. Da treffer dere en Mari som snakker litt bedre spansk, har blitt kjent med noen virkelig bra mennesker, blitt enda mer glad i rødvin og biff og finfin spansk musikk. Jeg kan også liiitt mer om sosial-psykologi, og har fått tenkt på enormt mange temaer angående land, språk, mennesker, politikk, psykologi, integrering(vi ønsker å si integral) og livet generelt. Håper mange er klare for bra diskusjoner og samtaler!!:)
